Falske anklager frer overgrep til taushet

Jeg har skrevet mange tunge innlegg som jeg vet har berrt flere til trer. Selv har jeg ikke felt en eneste tre mens jeg har skrevet noen av innleggene mine, men med dette innlegget er trene mine allerede rennende nedover kinnene mine.

N vil jeg skrive noen ord til deg som har anmeldt voldtekt til politiet. Til deg som anmelder en av de mest makabre tingene som kan skje en - uten at det er sant!

Da jeg var ett barn ble jeg ett offer for noe et barn heldigvis sjelden opplever. Fra jeg var tte til 13 r kunne livet vre en evig kamp. For det er ingen andre enn slike som meg forstr, at uansett hvor mange en har rundt seg, s er man alene med tankene, flelsene og alle minnene...

Og vet du hva? En stor grunn til at jeg flte meg alene er fordi jeg aldri turte si i fra til noen, bare p grunn av alle de som er som deg. 

P grunn av slike som deg, s fortsatte overgrepene og all ydmykheten. Jeg flte da at nr overgrepene pgikk,var ogs du med p at det som skjedde meg, det skjedde.

Da jeg var blitt 15 r var det nrmere 3 r siden overgrepene stoppet. Med min munn fortsatt forseglet. Hadde ingen behov for snakke om det, aller minste hadde jeg behov for en politi anmeldelse mot han. Jeg var jo allerede fri, og denne mannen srget jeg for, ville holde seg langt unna meg for resten av mitt liv. Noe jeg klarte helt selv, uten hjelp fra noen! Det gikk bra med meg, og jeg blir raskt en normal ungdom igjen, med tanke p disse hendelsene som allerede var blitt ett levende, men ett endelig kapittel i livet mitt.

Med en ungdomstid i barnevernet, inn og ut av institusjoner og med en flelsesmessig redusert familie tilvrelse, visste jeg at en gjenopptagelse i livet mitt ved anmelde denne saken, ville bare gjre tankene mine til vondt verre, om s ville skje.

(Her er jeg 14 r gammel. ret senere kommer sannheten frem.)
 

Og mitt strste mareritt skjedde. De mannlige nattevaktene hadde bemerket seg at jeg ikke sov og l i sengen med klrne p gjennom hele natten. Med de kvinnelige nattevaktene l jeg naken i sengen og sov godt, gjerne med dren p gltt s jeg kunne hre de trygge stemmene i korridoren mens jeg sovnet.

Dagen kom hvor jeg ble spurt rett ut.
-Ble du seksuelt misbrukt? Miljarbeideren spurte med en direkte stemme,
Jeg begynte skjelve og skjnte at fremtiden ville n bli hardere n, enn noen gang. Jeg satte meg ved siden av miljarbeideren i det jeg sa ja, og s ned. Det blir bare helt stille der vi satt p trammen til stabburet p Tjernlia barnevernsinstitusjon i Jessheim. 
-Er du sikker p dette? Var det frste sprsmlet hun stilte meg. I det jeg reiste meg opp igjen, hadde tatt to skritt bort fra hun sa jeg helt kaldt: -Denne saken skal ikke anmeldes!
To dager senere hadde barnevernet klart overtale mamma om at en anmeldelse var til det beste. Dermed begynte marerittet igjen, bare med en ny sjanger og i en ny tid. 

Mange tror det er frst n offeret fr hjelp, noe som overhodet ikke var tilfelle for min del.
Da overgrepene stoppet opp, visste jeg at bevisene ville bli litt borte for hver dag som gikk, og bare den tanken var en god helbredelsesprosess for meg.

Saken ble anmeldt og jeg som ett offer vet allerede n at denne saken vil bli henlagt. Bevisene hadde jeg jo ristet av meg bevist, og lojaliteten min ovenfor overgriperen hadde jeg klart og holde hellig som gull. 
Og det are fordi s altfor mange jenter har anmeldt overgrep, som aldri har funnet sted. 

S jeg hper du forst hvorfor jeg grter n!
Du skal vite at den gangen du ly om ett overgrep, s ly du frem mine overgrep til en uutholden taushet, og mot en tragisk fortsettelse av noe som bare ble henlagt, og ikke engang ndde opp i en rettsal.

 

Bildet under er meg i dag. Jeg er ikke bitter og brer ingen nag ovenfor noen andre, enn til de som hadde gjort det umulig for meg  si i fra,



 

Burkini kan redde liv

Da jeg var 11 r begynte kroppen min og omdanne seg til en ungdom. Menstruasjonen hadde startet og BH var allerede ett behov.
Frem til da gikk det greit og bade i bikini...

Jeg var s heldig ha svmming p skolen. Det var lrerikt , gy og sosialt. Det var bare en liten brems over det hele, nemlig nakenheten det innebar. Likte aldri og vise kroppen min, selv ikke i bikini eller badedrakt blant mine medelever. 

Tidlig i ungdommen la jeg fra meg bikinien, og benyttet meg heller av hotpans og singlet nr jeg badet. Merket at jeg fort begynte og fle meg mer selvsikker, og ble betydelig mer aktiv i vannet.

For noen f r siden bodde familien min permanent i Tyrkia. Der badet jentene/kvinnene med burkini. De aller fleste fra Skandinavia lo av dette, men aldri jeg. 
Kunne heller tenkt meg en burkini, men med uten hodeplagg for min del.

I Norge er det slik at foreldrene bestemmer over barna sine til de fyller 18 r. Det gjelder tildels ogs hvordan barna/ungdommen skal kle seg. Spesielt fr arrangementer og sammenkomster har foreldrene ett ord, eller fem med i spillet.
Med bla dette synes jeg det blir urettferdig og nekte innvandre forelderene og bestemme hvordan deres barn skal kle seg under svmmeopplringen i de norske skolene.
Dette er ikke snakk om intigrering, men hvor hver enkeltes familer setter sine egne grenser ovenfor nakenhet.
Kommer datteren min til og fle seg naken under svmmetimen p skolen, er jeg den frste til og kjpe noe mer tildekkede svmmeklr til hun!!

I denne saken synes jeg det er det muslimene som str igjen med all ren i behold, ikke de fleste nordmenn. Det og tvinge elever til og vise kroppen sin kan for mange fles som ett overgrep. 

Har nordmenn glemt at svmmeopplring kan redde en selv og andres liv? 
Jeg klarer ikke forst at nordmenn kan bruke mediene til og diskutere hva elever skal kle seg i under svmmetimen, istedenfor innholdet av den og hvor mangelfullt tibudet faktisk er. 
Moten i svmmehallen har ingenting med intigrering og gjre, men det er svmme opplringen...

 

 




 

Min datter (6) lres nettvett



Det oppdra barn innebrer ikke kun og lre barna hva som er rett og galt. Det innebrer ogs og forberede dem p det enormt store voksen livet...

Og n stor del av voksen livet er blitt benyttelsen av sosiale medier. Allerede tidlig i ungdomstiden er bruken av dette blitt svrt populrt. Derfor synes jeg det er blitt veldig viktig og lre datteren min hva sosiale medier er, hvordan man kan benytte seg av disse og ikke minst hvordan oppfre seg p nettet blant millioner av ukjente mennesker. 

Hun er 6 r blitt... Synes Snapchat er mest gy, og sender ivrig avgrde filmsnutter til familie medlemmer. P Instagram er det spesielt bilder av dyr og folk som er kledd i rosa som blir tildelt hjerter. P facebook vet hun verden er enorm bred og er fullstendig klar over at man ikke snakker med fremmede her, som p gaten. Hun har skjnt mange prinsipper, og blitt fortalt om de konsekvenser av den sosiale verdenen p internett, i den grad en 6-ring kan forst. Det gjr meg trygg som forelder og vite at hun allerede n er varsom, og er i gang med sosial nettvett oppdragelse med det selvsagte tillsyn og rett veiledning. 

Foreldre br lre barna sine hva innebrelsen av sosiale medier, lenge fr de lrer det av sine venner...

Drepte to jenter i hest og vogn = Merkelig!



Og vokse opp rundt dyr er en velsignelse for etthvert menneskeliv. Srlig for jenter er det jo hest som gjelder fra svrt ung alder.

Var selv veldig heldig med ha hester rundt meg i ungdommen, og p hesteryggen er det fart og spenning som gjerne gjelder for min del.

Nr det kommer til og kjre hest og vogn, har det kun blitt med bare noen f ganger. Jeg har aldri turt og ta ansvaret og alt hva det innebrer. Det er en stor risiko med hest og vogn, spesielt langs trafikert vei, selv for erfarne kusker.

Da jeg leste teori til frerkortet kom jeg over noen sider med hest i trafikk. Tegn og oppfrsel i trafikken ble lrt bort til motorsjafrene. Stusset over at ingen hadde opplyst oss hestejenter om disse tegnene, fr vi satt og tok frerkortet 17-18 r gamle.


I Romerikes Blad leste jeg om sjfren som ble dmt for to drap (Link)
Det fr meg til undres over hvordan to jenter p 11 og 13 r kunne f lov til kjre hest og vogn helt alene langs veien? 
For det frste har de ingen kunnskap om hvordan veibanen i Norge fungerer, og de er begge altfor unge til benytte seg av trafikken helt alene i utgangspunktet. Vret var ogs veldig drlig denne dagen, og jeg selv mtte ha hatt glattkjring kurs fr jeg hadde ftt kjrt bil p ett slikt fre.

Mine barn hadde aldri ftt lov til og kjre hest og vogn helt alene i en alder av 11-13 r. 
Og det fordi jeg som erfaren hestejente vet hvor risikofylt det ville vrt, selvom jeg var med. 

 

En uskyldig mann lider over en tragisk hendelse, som ikke burde vrt tillatt.
Jeg tenker ofte p hvordan mannen som drepte disse jentene i Aurskog har det med seg selv.
Min mening er at han er helt uskyldig og at selvom hendelsen var makaber, er det ikke han som skal ha drlig samvittighet.
Det er hesteieren(e) og de som tillot jentene den siste turen deres, som burde tenke over hva de egentlig tillot. 

 

Hest og vogn 
+Drlig sikt og sludd
+11 og 13 r alene
= WARNING!

Jeg ble bortfrt da jeg var 15 r

Da innkallelsen til avhr fra Majorstuen politikammer l i postkassen, svelget jeg veldig tungt to ganger p rappen. Visste dette avhret ville komme meg til besvr, og da dagen kom ble den intuisjonen ett helvetes faktum! 
 

Kidnappet p Majorstuen
Jeg gikk i 10. klasse p en skole midt p Bislett og var akkurat rukket bli 15 r. Det ringte ut 14:20 denne fredagen. Satte meg p trikken ganske s uvanlig mutt opp mot Majorstuen.
Gikk av trikken og trasket ganske sakte opp mot kammeret med en ryk i hnda. 
Da jeg enset bygget til min neste avtale, stoppet jeg opp for ryke ferdig ryken min. Lite brydde jeg meg om at jeg skulle sittet og forklart hvorfor jeg hadde vrt p feil sted til feil tid, for over 10 minutter siden. 

Bilen til ystein stoppet plutselig opp ved siden av meg, midt oppe i det hele, med venninen min Marielle p 13 r ved siden av seg. Selv var ystein 32 r, godt kjent av politiet og visste godt at politiet ville ha oss unge jenter bort fra han. Men han trengte oss, og la ikke skjul p at trengte oss heller. Vi var allerede svrt konomisk avhengig av han, da "lpe" jenter var mer verdt enn "lpe" gutter, ble pengesummen vr alltid fin.

Ihvertfall helt til denne dagen!
- Sett deg inn i bilen Karoline, sa han velvitende om min avtale med de uniformerte gutta. 
Jeg trakk ett siste drag fra ryken, knipset den fra meg p fortauet fr jeg satte meg inn i hans splitter ny Golf. 
Mobilen min ble dratt ut av hendene p meg i det jeg satte meg inn, og jeg skjnte alvoret med n gang. 
Hvor enn gode venner ystein og Marielle er n, sliter Marielle! Hun hadde allerede pratet med de, vi n var blitt kidnappet bort fra, tenkte jeg meget bekymret og redd.

Vi ble fraktet til en leilighet p Ra i Oslo. 
Ble mtt av 5 andre gutter og menn p innsiden av dren hvor alle hilse litt uvanlig pent, i forhold til hva intuisjonen min fortalte meg konstant ville skje. De var fra 15-32 r, med flere tydelige felles interesser. 

 

Vi satt plutselig i en dop "bule" p vestkanten i Oslo
Vel inne i stuen sitter gutta over hvert sitt speil ned hver sin haug av kokain...
- Bare ta jenter, sier de nesten i kor. Vi begge takker pent nei, og setter oss ned ved siden av hverandre i soffaen. ystein overrasker ingen av oss, da han tar frem pistolen sin og pner stuevinduet sitt. Han sikter ut mot skogen og trekker av. Flere ganger. Med kokain og alkohol i blodet p denne figuren, samt hans allerede utilregnelige oppfrsel, fant jeg livet mitt usikkert akkurat n. 
ystein dro enda en "liner" med kokain i nesa fr han og en til gikk inn p soverommet, i rommet ved siden av. 
Stemningen til alle gutta var som om de var p en klassisk fest, enda klokken s vidt hadde sltt fire slag denne fredagen. Den indre stemningen til Marielle og meg var ikke annet enn skrekkslagen. Dog sa vi ikke ett ord til hverandre. Vi bare vekslet blikk til som fortalte at vi var p feil sted.

"Skrekkens" leilighet 
- Kom hit Marielle, ropte ystein fra soverommet! Hun ga meg ett fryktet blikk. 
Da hun reiste seg opp, holdt hun meg i hnden og jeg hvisket til hun: - Jeg er bare her...

Med musikken i stuen og ivrig pratende gutter i rommet, ble det vanskelig for meg hre detaljene fra naborommet. S ropte de plutselug hyt opp navnet mitt, og til resten av gutta. Vi skjnte vi skulle komme inn. Synet som mtte meg knakk meg!!

Marielle l avkledd p sengen med bena spredt fra hverandre. 
- Du begynner, sa han til den yngste av guttene med pistolen i hyre hnd. 
ystein var s ruset at snrra rant, munnen siklet og evnen til kunne holde yekontakt med han var kraftig redusert. 
- Dere m ikke gjre dette, hun er bare 13 r, fortalte jeg mens jeg slet etter og finne oksygen. Jeg har anstrengelsesastma, og lp til vesken for hente astma sprayen. Etter to raske innhaleringer, kastet jeg tilbake sprayen i vesken, tok med meg ett en`gangs kamera og lp tilbake p soverommet. 
Da jeg kom tilbake var han yngste i gang med Marielle. ystein sto med ett lite speil med kokain i den ene hnda, og vpnet sitt i den andre. Han fulgte s fornyd med.


Vpnet ble rettet mot meg, og jeg tenkte at det n var min tur. Jeg begynte mumle noe om at vi var barn. - Hold armen hennes! ystein mente det han sa til meg. Jeg fikk vpnet mot tinningen, mens en annen tok tak i hndleddet mitt og plasserte meg korrekt til, for kunne holde hyre armen hennes nede. De andre byttet p holde hun, helt uten grunn. Med vpnet som svaiet rundt i rommet, ble ikke motkreftene s enorme. Vi akseptere at det skjedde, det som skjedde mens det skjedde. Vi kunne bare ikke knekke sammen n. Da ville vi blitt skutt, slik vi visste han hadde gjort mot andre i tidligere situasjoner. Begge forstod at panikk var en drlig lsning. 

De gjorde seg ferdig. En etter en. P ordre fra ystein. De var s rusa at de ikke engang merket at jeg tok bilder av det hele. Jeg fikk bevis!!

Da de var ferdig, og gtt ut av rommet samlet jeg sammen klrne til Marielle og kledde p hun litt klr. Hun var utmattet. Jeg hentet en vt klut fra badet og la p underlivet hennes. Jeg vet hvordan det "brenner" der nede etter en slik hendelse, og vt klut lindrer godt etter at sviingen har gitt seg, hvisket jeg til hun. Hun sa ingenting...

De var ikke ferdige med oss enda
Musikken og stemningen til gutta i stua var p topp. Vi var i en surrealistisk flelsesmessig opplevelse, hvor traumen er verre og leve med i dag, enn den var da. 
Etter ett ork for Marielle f kledd p seg alle klrne igjen, ble vi liggene i sengen til vi ble kallet p atter en gang. Vi sa ingenting...
N var de blitt enda mer ruset. De skrek og danset og han ene tok tak i armen min da vi entret stuen. Marielle satt seg lydig ned i soffaen.
S kom slaget mot tinningen jeg ikke s komme. Slaget som gjorde at gulvet kom fort mot hodet mitt og jeg deretter besvimte. Vknet da han lftet meg opp igjen bare noen sekunder senere. Han rev opp toppen min og lot meg f slag og full beflelse helt til han ikke orket mer.
Marielle grt og var i lettere panikk. "Forsvant" jeg, ville hun bli sittende alene igjen med dem. 
Jeg lot ikke det skje!! 

 

Vi m rmme! N!!
Etterhvert sovnet de. Klokken var blitt 9 p lrdags morgenen, og jeg ga Marielle tegn p at vi mtte komme oss avgrde. N! 
Vi kledde forsiktig p oss ytterklrene og lp til T-banen, til tross for smertene i hele kroppen vr.
S oss ikke tilbake n gang. Hun kom seg hjem til Smestad, og jeg dro rett til Majorstuen politikammer. Jeg s ikke ut i mneskinn da jeg kom inn i resepsjonen. De bak skranken kom lpende til meg med tepper, ettersom jeg sto delvis naken, uten at jeg trengte si noe som helst. 
S husker jeg ikke mer fr jeg sitter med mamma p legevakten p Grnland. 
Jeg er da nrmest naken, og de tar bilder av meg for levere til politiet. Mamma hadde n anmeldt dette, uten at jeg hadde fortalt noen om hva vi hadde vrt igjennom det siste dgnet, annet enn bekreftelse p at jeg hadde blitt bortfrt mot min vilje. 

Fortalte dette aldri til noen av frykt for represalier. Ikke fr foreldrene til Marielle anmeldte denne tragiske hendelsen som rammet begges liv s hardt. 
De fremkalte bildene fra en'gangs kameraet, ble levert til politiet, og jeg ruslet ut av ystein sitt milj uten tenke p det miljet noe som helst mer...

 



Jeg har skrevet det tidligere, og jeg skriver det igjen: Man m leve med alt en blir utsatt for, og opplever, selvvalgte eller ei. Mine opplevelser trenger ikke virke makaber for din del, men akkurat denne hendelsen var veldig makaber for meg... 



Men n ting lrte jeg av dette, desverre p den "harde" mten: Man vet aldri hva som skjer med en i lpet av dagen, nr en bare vkner opp en helt vanlig dag <3

Trusler mot barn gir seksuell makt

Sett terror frykt og vennskapsdrama til side!
Vi er altfor ofte veldig velvitende om hva som skjer utenfor husets fire vegger. Men hva med alle de p innsiden av dren? Er de trygge? Vet du absolutt alt om de du bor sammen med? Vet du nok om naboen?

Vi opplyser barna vre tidlig om farer og utfordringer, og hva man m gjres for komme seg ut av dem.
At de kan komme til deg som forelder, hvis det er noe barna vil snakke om osv...

Men hva hvis barnet ditt kommer til deg, og du ikke skjnner mellom linjene hva barnet ditt egentlig forteller deg? 
Uttalelser som: - Det er mange barn som blir seksuelt misbrukt, eller sprsml som: Kan jeg bli gravid fr jeg har ftt mensen, eller gir ett hint om at en har vondt i tissen gjentatte ganger. Dette ER hyest sannsynlige tegn p at ett barn blir misbrukt. 
Dette er dog bare noen f eksempler p hvordan barn kan uttale seg, om noe helt annet enn hva du har oppfattet som hva samtalen handlet om. Det finnes ett hav av hint, som for barnet er veldig gjennomtenkt fr bruk. Er bare det, at foreldre for sjeldent oppfatter dem. Kanskje bli flinkere til stille seg sprsmlstegn til hva barnet ditt egentlig sier?

Du forventer ikke overgrep mot DITT barn!
Du m tenke bak sprsmlene og alle uttalelsene fra barnet ditt som forelder. Du m ikke regne med at barnet ditt forteller deg direkte hva som skjer med en. Truslene fra overgriperen ligger latent aller fremst i hodet p barnet, og som regel er barnet ndt til mte overgriperen igjen. Slike ting er barnet klar over og tar sine forhndsregler ubevisst ut i fra dette. Kanskje allerede dagen etter m ditt barn mte personen som gjr en s vondt. I barnehagen eller p skolen? I kirken eller i moskeen? Kanskje p neste familiesammenkomst? Eller det aller mest fryktede, at overgriperen er en av foreldrene, kanskje en av sskene?
I hjemmet minimeres rvkenheten for seksuelt misbruk betraktelig, da forventningene til dette overhodet ikke er tilstede(!?)

 

Barn har ett svakt ordforrd
Jeg forskte mitt! Uten forst det hele, s forstod jeg at dette mtte ha vrt opplevet selv p kroppen for oppfattes av noen. Som en voksen i dag skjnner jeg selvflgelig hvorfor ingen forstod. Jeg kunne jo ikke alle de ordene en voksen trengte for forst det de hrte. 

Har valgt selv og fortelle datteren min om hva som ikke er lov gjre, med hennes kropp.
Fortalte ogs hva jeg kommer til gjre hvis noen forgriper seg p hun, selvflgelig innen lovens rammer ;) Dermed er hun gjort trygg p sin beskyttelse fra trusler!!

Skriv samvrsavtale fr termin(!)



Man tenker aldri over, at en dag blir kanskje deg og meg, en dag til kun meg...

For ett par dager siden satt jeg hos ett vennepar som vurderer kjpe seg en hund. De visualiserte og planla hvordan det meste skulle komme til bli, og jeg satt og lyttet med ett halvt re.
Men s nevnte de noe som vekket oppmerksomheten min totalt!
- Hvordan fordeler vi samvret med hunden, ved eventuelt ett brudd mellom oss?

 

Jeg trodde ikke jeg hrte riktig!! De planlegger fremtiden til hunden sin, lenger enn sin egen (!?)

- Planlegger dere hvordan dere fordeler hunden, fr det er slutt mellom dere? Spurte jeg.

- Ja, svarer de sprrende i kor. - Planla ikke du samvr med barnefaren mens du gikk gravid? 

- Nei, ikke akkurat, svarte jeg litt sjenert. Er det vanlig? Tenkte jeg for meg selv...

Dette fikk meg til tenke litt nr jeg kom hjem til meg selv igjen.. De aller frreste av oss planlegger ikke slike ting fr man blir gravide med barna vre. Vi fr bare barn, og satser p holde sammen, men kan man virkelig det i r 2016?
Med tanke p at skilsmisse statistikken ligger p 50% er sannsynligheten for samlivsbrudd stor. Det vil si at annenhvert foreldre par br planlegge samvrsfordeling FR barnet sitt blir fdt!

Skriv ned en samvrsavtale, underskriv med vitner og en fornuftig fremtid er i mte for dere som forelder, selv etter deres tid som "ett."

Gi narkomane en overdose, s er vi kvitt dem!

Uten forutsetninger uttaler vi oss om andre sine liv... 

Fleste av mine venner kjenner ikke til noen narkomane. De har ikke mer kjennskap til de, annet enn sett noen av de sitte og fryse p Karl Johan en kald vinterkveld. 
- Sett de alle av p en de y med nok dop til en overdose, s blir vi kvitt dem alle sammen! Det er en strofe jeg har hrt mine uvitende venner komme med, og jeg klarer ikke noe annet enn tenke: Stakkars deg min venn som virkelig ikke virker menneskelig, og er helt uten noen som helst forutsetninger til egentlig uttale deg...!


 

Ble avhengig av hasj allerede som barn

P Sole i Vestby ligger det en lukket barnevernsinstitusjon. Der skjermes man fra omsorgsvikt og vernes fra miljer med skuddsikre vinduer, innelste sko, ingen speil, glass eller skarpe gjenstander.
6 mneder ble jeg holdt innelst av barnevernet da jeg var 15 r. I lpet av disse mnedene kom ogs en gutt p 13 r innom. Martin som het, rmte like fort som han kom, gang p gang.
Han var avhengig av herion, som han lett fikk fra sin mor p Sinsen i Oslo.Trangen til mer ble selvflgelig for stor.

Historien til Martin startet hele 6 r tidligere, da han bare hadde rukket bli 7 r gammel.
Moren tapte kampen i familieretten og Martin sin far fikk foreldreretten.
Martin slet med sove, s faren hans rullet en joint med hasj til han fr leggetid hver kveld, slik at rusen roet ned hans snn til svn. 

S Martin kan ikke noe for sin egen avhengighet. Det er foreldrenes hans sin skyld!
Innen Martin var blitt 12 r og herion avhengig, hadde barnevernet forskt avruse han 6 ganger uten hell. Martin visste selv han var sjansels mot narkotikaen, og da blir hverdagens gleder byttet om til ett "hav" av utfordringer og ett stress som de fleste mennesker har sluppet kjenne p kroppen. Dette "gjr" noe med ett barn, som ikke vet om noen annen virkelighet enn hva han fikk tilbudt hjemmefra.

Martin fortjente ett like godt liv, som mine uvitende venner har det
Det er nok de uvitende som p mange mter som gjr seg selv til "drlige" mennesker, ved dmme uskyldige mennesker med ulike bakgrunner helt uten grunn. Kanskje de selv fler seg "bedre" ved dmme andre..? 

For meg er ikke Kongen noe mer "verdt", enn de narkomane. Vi er alle bare mennesker -Sammen!

 

Min kamerat ble voldtatt!

Hjertet mitt skjrer nr han nevner det...

Viste du at menn kan bli voldtatt? Selv de tffeste og hardeste gutta kan oppleve forgripelse i alvorlig grad. Forskjellen p vre voldtektsoffer som mann og kvinne, er skammen. Menn skammer seg som oftest mer enn damer. De lar opplevelsen, lydene, bevegelsene og luktene de husker s inderlig godt fortrenges bort i skam. 
Mens kvinner forventer sympati og omsorg etter en voldtekt, forventer menn og bli ledd av hvis det nevnes(!!)

-Hun var s fl og stygg, Karoline! Er noe jeg hrer fra hans munn til stadighet. Og jeg skjnner at selve utseendet hennes ikke har noe si. For han, s er hun en "stygg" dame!

Han sovnet p en fest. Vrt vken lenge og festen bd p godt med alkohol. Ikke i sin villeste fantasi ville han trodd han ville vkne med buksesmekken pnet med en kvinnelig voldektsforbryter over seg. #Denflelsen


Ingen tillit til politiet!

Han annmeldte det aldri til politiet. Han har ingen tillit til de, forteller han. Henleggelsen blir for hard, og prossesen for stor. Ydmykelsen er det tyngste. Bildene av hendelsen sitter friskt i minnet hans, og sex livet hans vil aldri bli det samme igjen. 

Videre forteller han om sin usikkerhet for en fremtidig dame. -Hun vil nok ikke forst og jeg synes det er s veldig flaut. Jeg kan "svikte" hun nr som helst!

Min kjre kamerat er sret, ydmyket og vil lide p grunn av dette, resten av sitt liv. 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med dette har jeg noen velmenende ord til alle menn som har opplevet overgrep:
Jeg er en jente som har opplevet det samme som deg! Det er like ille at du har opplevet dette, som det er at jeg har opplevet overgrep!!

Foreldre kjper bort barna!


 

 

 

 

 

 

 

Man gleder seg ufattelig mye til barnet sitt blir fdt, mens man gr gravid...
Vi vet livet sitt skal bli snudd opp ned til det koseligere. Dermed bruker man gjerne svangerskaps perioden til og forberede seg til den store omveltningen. 

Med tiden blir man mer enn gjerne svanger igjen, og livene m tilpasses atter en gang.



Foreldrerollen er ikke "for alle"

Au pair, eller praktikant som det heter p godt norsk blir bestilt inn fra inn og utland for avlaste foreldre, rydde huset og ta over hovedansvaret for mor og fars plikter.
Men det er her det stopper litt for meg!

Fra barnet ditt er nyfdt til minst ett r br foreldrene holde barnet sitt nrmest en selv hele tiden. Barnet begynner i barnehagen nr h*n er en 12 mneder. Er ett fint tilbud det der med barnehager. Foreldrene fr avlastning hele arbeidsdagen. 
Man er stort sett hjemme rundt kl 17 p ettermiddagen. Barna legger seg mellom 19-20. S 2-3 timer m en liksom ha hjelp hver dag? 

Plikter og samvrstid med barna blir kjpt bort

Finner det selv bekymrings verdig at man kjper fra seg den lille tiden man har med barna sine, den korte tiden de er sm.
De knytter bnd til barnevakten sin, som er i manges familier den barna har mest tilknytning til. Hos flere praktikanter, nye r etter r. Det gjr noe med en ung sjel. 

Kanskje dette er en foreldregruppe som barnevernet burde kikket litt nrmere ut, og stille seg sprsmlet: -Er disse foreldrene gode omsorgspersoner og er de bo dyktige, selv uten hjelp? 

Deilig med avlastning i hjemmet. Men akkurat som med dyr, kan man ikke ta til seg ett levende vesen man ikke fr fulgt opp og kan ta vare p. Dette gjelder ogs annskaffelse av barn. Klarer du ikke og ta vare p barna dine, ring evt. barnevernet og be om hjelp...

Jenter m kle seg etter ett nytt samfunn!

Samtidig som mange i Norge roper om hjelpe flere flyktinger, ber man samtidig om ett mer flerkulturelt samfunn. 
Mange etniske nordmenn har ingen kunnskap om de fremmede utlendingene som bosetter seg her. De har heller ingen kunnskap om oss, ei vr kultur eller vrt levesyn.
Det JEG vet om de fremmedes kultur er at de som oftest blir oppdratt til vite det, at lettkledde jenter og kvinner er mer villig til ha sex, enn de jentene som velger kle seg mer tildekket. 





En dynamisk utvikling vi m ta p alvor, kun for vr del!

Vi i nord m begynne forst at vr gjestfrihet frer med seg flere nye forandringer. konomiske, kulturelle og religise utfordringer vil komme med som en del av denne utviklingen som allerede er godt i gang.
Tilpasse hverandre er nkkelen til kunne leve som naboer i samme gate, og vi m begynne med lre opp de yngste frem mot ett nytt sosialt samfunnsett. 

Vi har kommet dit hvor vi m fortelle vre jenter om hvordan kle seg i henhold til vr nye flerkulturelle hverdag. Vi har forskjellig syn p klr, sex, moraler, verdier, tradisjoner osv... 
Dette er en dynamisk utvikling som vi bare br ta til flge ettersom stortingspresidenten erklrer landet vrt for ha blitt ett flerkulturelt felleskap.

 



Man kan selvflgelig velge og ikke tilpasse seg vre nye landsmenn, men for hvert plagg hunkjnnet ikke har p seg, ker risikoen for seksuell utnyttelse og flere ofre kan dermed bli til...
Kvinnene fr kjent p denne utviklingen aller mest, og selvom du ikke er villig til hre p meg, s prv legg mine setninger bak ret, fr du bare blir ett nytt nummer i voldtekt statistikken.

Br kvinner ta flere forholdsregler nr de er ute om kvelden?
 Ja
 Nei

SANNHETEN ER NDD FREM!

Man applauderes ikke alltid opp i sky nr man legger ut nye innlegg, men de siste dagene har responsen vrt enorm og sttten har haglet inn. M innrmme at mange rrte trer har rent nedover kinnene mine... 

Mlet mitt med innlegget, sannheten m frem, for min skyld!, er og n frem til s mange som mulig om hvor tragisk det kan vre ofre andres re, kun for ens egen vinning.

Fant meg en kjreste i Nittedal da jeg var 18 r!

I starten virket forholdet rosen rdt, han var ikke som"de andre", og flte at denne figuren tok meg p alvor... 
For gjre en lang historie kort ble etterhvert forholdet svrt psykisk og fysisk utfordrende. Av han fikk jeg ofte strofen: -Ingen vil tro deg uansett, du er allerede en lgner for alle. Og det var jo ett faktum! (Spesielt akket vre fruen og hennes snn). Dermed ble flelsen min at ingen ville komme til tro meg, og skjulte mitt utrolige drlige samliv for resten av verden. 
Da forholdet til min X tok slutt, fortsatte han gjre livet mitt makabert vanskelig. Mannen jeg hadde elsket over alt p jord ble den som gjorde meg psykisk utmattet p kort tid. 
Jeg fikk til slutt nok, og da jeg skjnte at dette marerittet bare ville fortsette valgte jeg snu ryggen til fra alt med, og rundt han for overleve p den lille livsgnisten jeg hadde igjen.

S handlingen til fruen fra mitt forrige innlegg, ble min hverdag sin harde utfordring p ufattelige mter, spesielt for noen helt uskyldige barn som allerde hadde ftt en tff start i livet fra fr. 

Hvem er fruens snn egentlig sint p?

Kan godt skjnne at man kan bli utrolig skuffet over sine foreldre, da lgner rundt en blir forespeilet som sannhet.

Gikk ikke lang tid fr fruens snn ringte min mor for kjefte og smelle. Han var vist direkte ufin mot hun. Selv fikk jeg ett par spesielle meldinger av denne snnen til fruen hvor han overhodet ikke velger si unnskyld for tort og svie:




 

Deretter kom en usedvanelig hensynsls melding opp:
" jeg tenker "som far som datter"...du klarer vell ikke oppdra ett eneste ett av dine egne unger etter hva jeg hrer, han blste hue av seg s han slapp prve, kanskje du skal blogge litt om det?...du har brukt hele livet p prve f oppmerksomhet, du kommer sikkert til holde p resten av livet ogs, det m du gjerne gjre, noen mennesker har bare ett mer srgelig liv enn andre, snn er det. Men skrive s direkte om folk, offentlig, da har du kryssa en grense. Skriv s mye du vil om en eller annen svekkling som ikke tlte presset endte opp med smre trynet utover veggen men ikke bland navn adresser inn, spass anstendighet trodde jeg til og med en av ditt stusselige menneskelige niv forsto...."


 

Man m bare leve videre med alt en blir utsatt for i livet. Noen m ogs prve forst, at ofre en dag blir voksen nok til vinne sine tankers ord tilbake. Jeg benytter meg i denne anledningen, og bare nyte gevinsten hver dag i resten av mitt liv...

Sannheten m frem, for min skyld!

Jeg var bare tre r da pappaen min dde. Halve meg forsvant...

I februar 1984 ble jeg fdt p Aker sykehus. Begynte i Lutvannskollen barnehage hvor jeg trivdes serdeles godt med alle vennene mine. Mamma og pappa kjpte seg deretter en tomt i Nittedal kommune. De var klare for bygge hus sammen. En kollega av pappa hjelper vr familie med en utleie leilighet i huset sitt p Hagan, frem til huset str ferdig bygget. 

Noen mneder senere dr pappa. Mamma er da hygravid, og byggingen ble satt p vent. Vi flyttet inn til mine herlige besteforeldre og ble i Oslo frem til min skolestart, 7 r gammel. 

Jeg har alltid vrt pen om min fars dd. Det jeg vet rundt ddsfallet har jeg fortalt til de rundt meg. P barneskolen begynte venner og bekjente anklage meg for lyve, uten helt skjnne hvorfor.

 
I fjerde klasse begynte jeg derimot skjnne hvorfor!
Mamma fr en telefon fra fruen i huset hun hadde leiet av p Hagan. Viser seg at hennes snn er like gammel som meg, og n gr i min paralell klasse p skolen. Fruen lurte p om mamma kunne fortelle meg at jeg hadde misforsttt stededsadresse, ettersom hennes tre barn nektet bo i huset hvis noen hadde ddd der. Mamma avslo dette med kommentaren: -Jeg lyver ikke for mine barn, og beklager din familiesituasjon. Fruen ble desperat og fikk overbevist sine barn om at det var jeg som gikk rundt og ly. Hun stemplet meg og min familie som lgnere. Nittedal er en kommune med f mennesker. Vi var innflyttere, fruens famile hadde bodd i Nittedal over lenger tid. Fruen jobbet i mine sstres barnehage, som stttekontakt for svakerestilte barn, senere i skolevesenet og engasjert i kommunen. Hun ble bermmet av alle pga hennes uttrykk for medmenneskelig omsorg.

Valgte privatskole i Oslo da ungdomskolen nrmet seg, og var i ekstase da jeg fikk plass! Bort fra Nittedal! Bort fra en utrolig drlig atmosfre... 
Mtte p fruens snn flere ganger i ungdommen, hvor han bestemt fortalte meg at moren min hadde lyet for meg ang pappa's dd. Moren din er slem som lyver for barna sine, kunne han st foran flere og si. Han oppfrte seg til tider motbydelig mot meg, og jeg tenkte bare "som mor, som snn," uten nevne det hyt for noen.
Det er n snart 10 r siden jeg bestemte meg for finne ut sannheten. Tvilte aldri p mamma, men tvilte sterkt p fruen. Tok med en venninne til Romerike politidistrikt og fikk en kopi av ddsattesten til min kjre far. 





Mamma ly aldri!

Jeg fikk beviset rett i hnden. Han pappa dde i fruens hus... 
Lgn frer med seg konsekvenser, spesielt for de det blir lyet om.... 

En hyt respektert frue burde skamme seg, og med dette er konsekvensen hennes en realitet. 
Jeg bryr meg ingenting om hennes familiere, for hun lrte meg ikke noe annet enn hvordan "ikke vre," og det er noe fruens barn burde lre seg om hun. Man vil s gjerne stole p sine foreldre, jeg er s glad for at jeg kan stole min.
Takk for at du lrte meg st for sannheten uansett, og alltid stttet meg igjennom tiden i Nittedal kommune kjre mamma.

 

Voldtekt = Oppholdstillatelse

Vil du jeg skal lese opp dette innlegget for deg, trykker du HER!

 

 

 

 

 

Flyktninger trenger som oftest hjelp. De kommer til ett land som pner opp hele verden for dem. Nemlig Norge, mitt land. Landet mitt er heldigvis ett veldig sympatisk land, og ser menneskers nd.

Vi som aldri har trengt flykte har aldri kjent p den fortvilelsen det er, og f endelig avslag p opphold, etter kanskje mange r med integrering og etablering i ett fremmed land.
 

 

 

 

Flyktingene vet det lnner seg "havne" i systemet
For noen r siden ble bilen til min mor satt fyr p. Politiet fikk tatt en flykting fra Irak p 14 r, hvor hele familien hadde ftt endelig avslag. Gutten ble overlevert til barnevernet. Etter noen avhr og samtaler med han, kom det n frem en veldig sjokkerene nyhet for meg. 
N som familien er under underskelse av barnevernet, vil hele familien f forlenget oppholdstillatelse. Gutten havnet i fosterhjem, og ettersom familien var i tiltak i Norge, fikk hele familien selvflgelig varig oppholdstillatelse. 
Gutten lp aldri fra stedet, og lot seg dermed bli tatt. S dette var planlagt, fordi de skulle bli sendt til hjemlandet sitt(!!)
Er mange desperate sjeler der ute, var tanken som slo meg...

Dette er 10 r siden... 
N hrer jeg rykter om flyktninger som tuller om voldekt. For komme i fengsel, f midlertidig oppholdstillatelse og dermed komme ut med utdannelse og nye muligheter. Fr jo bare fem r, max, sier de!! 
Og det er jo sant. 

Lovene skal beskytte oss heter det seg. 
Jeg har ikke samme oppfatning desverre..

.

Selvmord er ikke egoistisk!

Ta selvmord? Imponerende, modig og utrolig tft gjort...?

De fleste synes selvmord er veldig egoistisk. Det skyldes vel mest fordi noen velger selv forlate verden fr tiden. D fra alt av ansvar, familie, venner, naboer, bekjente og kolleger. 

Den som har tatt selvmord har sett fremtiden som hpls over lenger tid, kanskje hele sitt liv. De har flt p en intens innvendig smerte. Mest sannsynlig hver eneste dag, fra morgen til kveld. Og s kommer dagen da man kanskje bare vil d. Man har ftt nok, og ingen synlig lsning for fremtiden er finne eller se. Smertene har tatt over lyspunktene i hverdagen. Familie og nre er ikke lenger avgjrende, da tankene og utholdbarheten har tatt overhnd.
De frreste av oss har kommet til det skrittet, hvor dden er ens eneste lsning. 

Det og ville d er tabubelagt. Man tr ikke engang nevne det for noen. Blir redd for ikke bli tatt p alvor, eller bli hnet. Man vet gjerne at de fleste ikke vet hva en skal si. Pfre andre bekymring vil man heller ikke. Tenk om personen du vil betro deg til, ikke kan holde p denne grusomme hemmeligheten? Gr jeg til legen, blir det mest sannsynlig konsekvenser man ikke engang orker prosessere seg igjennom. Disse sprsmlene svirrer i hodet p en som er sliten av livet. Man skammer seg over tanker og lidelser, som skulle vrt helt greit og kunnet snakke om. Det eneste som kan redde disse personenes liv, er den penheten som vi medmennesker har tabubelagt, og som regel kanskje ikke vet noe om. 

Mange styrer seg bevisst unna personer som har det vondt. Hvem str egentlig igjen som en egoist da? Kanskje vi bruker ordet egoistisk i sosiale sammenhenger, fordi vi prver p den mten forebygge at noen rundt en faktisk skal ta sitt eget liv(?)

Bli med og ta psykisk helse p alvor. Snakk med de rundt deg, og hr om de har det bra, og om de har planer for fremtiden. Vi m hjelpe hverandre med ordne lyspunkter. Alle m ha noe glede seg til, hele tiden. Er man deprimert, klarer man ikke dette selv. Vr en god venn, det redder liv...

Hilsen en forstelsesfull etterlatt <3



 

 

 

 

 

 

  #Etterlatt #Selvmord 

4 uker er gtt!



 

N har jeg blogget i litt over fire uker!

Det har vrt, og er mye morsommere blogge, enn jeg hadde trodd. Har ftt s utrolig mye positiv feedback og det er hele motivasjonen min. N har jeg valgt selv f en nr venninne til og luke ut hets, sjikane og dumheter. Det har jeg rett og slett valgt for det beskytter selvtilliten min ;) Overraskende lite av dumheter det er kommet inn og det gleder meg jo desto mer :)

Men som skrevet... 
Det har n gtt litt over fire uker siden jeg skrev mitt frste innlegg. Og deretter har ikke innleggene mine vrt s rosa preget akkurat. Mitt andre innlegg, "Tenn p barn, hvis du vil" la meg rett inn p blogglista. Siden har jeg til en viss grad holdt meg der og er veldig stolt, og glad for det :D

Mine nrmeste venner er mine strste kritikere. De beskriver meg fort som jenta uten filter, der er vel familien min enig ogs. 
Jeg kan nok virke litt radikal. Jeg kan like og poengtere om ting som gjerne blir satt litt p spissen. 
Mlet er pne opp for folks fordmmelser, tankegang og syn p diverse temaer. Gjerne som kan komme oss mennesker, dyr og klode til gode.

Flere spr meg hvem jeg er og ikke bare hva jeg mener. Det er ett utrolig hyggelig kompliment, s skal pne meg opp litt n.

Etternavnet mitt har jeg ftt noen sprsml om, og ja, det er tysk og betyr hvitlk. Jeg er 8. generasjon i Norge p mors side. S er en utvannet nordmann blitt ;) 

Fdt i Oslo, bor n i Lillestrm. Trives ikke s veldig godt her s ser meg etter ett nytt sted og bo i disse dager. Har rukket bli bare 32 r i r, da februar var mneden jeg ble fdt. 
P veien opp til mitt voksne liv rakk jeg mye av hendelser og opplevelser p bde godt og vondt. 
Min mor ble enke da jeg bare var 3 r og min lillesster som ett 6 mneders gammelt foster, i mamma sin mage.

En skalt stefar dukket opp og ga mamma to dtre til. Ironisk nok er alle vi fire sstrene allikevel vokst opp med kun en mamma og to fantastiske besteforeldre. De ble hele familiens krykke og oppdragere.

Jeg ble voksen tidlig i ungdommen og fikk tidlig i livet slengt det rett i trynet. Det fr jeg forsvidt enda, en gang i blant. Men lever for det uforutsigbare, s "bring it on". 
Hverdagen gr til av seg selv. Er en aktiv voksen som fortsatt bare tror jeg er 15 r, det meste av tiden.

Ville sette av to r til utdannelse for noen r siden. Midt i det andre semesteret oppdaget jeg en kul i brystet. Er n p en helse pause fra utdanning og arbeid. 
Jeg har heldigvis mange hobbyer. En av de strste er blitt denne bloggen. Dyr har jeg ogs rundt meg. En hund, to katter, en kanin og en fisk... Jeg elsker dyr og de alle gjr livet mitt s veldig godt.
Tror det er derfor, i perioder, jeg faktisk er vegetarianer :p

 

 

 

Det var litt om meg. Er en veldig pen og snill person som nsker stort sett alle bare godt i dette ene livet som vi vet at vi har.

 

 

Er opptatt av leve hver dag som om den var den siste, men ogs...

- som om det er den frste ;)

 

Menneskeliv ofres, for religioner!

Det drysser inn penger fra staten, foreninger og privatpersoner til religise trossamfunn, hvert r i Norge. Alle disse pengene, til en tro??

Jeg har ikke tenkt s mye over dette fr n, men nr jeg skte rundt p nettet, ble jeg bde sjokkert, lei meg og litt bitter p en gang.
Vi har 720 forskjellige trossamfunn i Norge!
Er veldig kostbart for landet vrt, at folk skal g rundt og tro p noe, nr realiteten er s dyr...

Hvis vi heller hadde brukt alle disse pengene p forskning og vitenskap, er det nok heller da, at menneskeheten vokser seg inn i himmelen.
Kanskje kreft, HIV og elveblest blir utryddet, slik som kopper er helt borte fra verden i dag? 

Jeg mener, man br granske alle trossamfunn i Norge, og de fr forsrge seg selv med sin tro. Akkurat slik jeg m betale av egen lomme, for min hobby!

 

Slipp Breivik Fri! (?)


Anders Behring Breivik er Norges dyreste mann. Bare frem til 2012 kostet den figuren samfunnet vrt, over 30 millioner kroner.
Deretter koster han oss 30 tusen i dgnet, for bemanning, kost og losji. Og da har jeg ikke tatt med den siste rettsaken i Skien.

S, jeg har ett enkelt forslag til Det Norske rettsvesen: Slipp Anders Behring Breivik fri!

 

Har ogs en plan B, om mitt frste forslag ikke skulle la seg gjre...

La Anders Behring Breivik slippe isolasjon. Han vil jo s gjerne leke rundt, med de andre medfangene. Og det, det tror jeg samfunnet hadde spart mye penger p, og latt han f gjre. Allerede etter det frste dgnet faktisk...

TM HAN!

 

Som nyforelsket, humpes det p hverandre, i tid, og utide. Man fr bare ikke nok av hverandre. 
Men etter noen mneder, toppen ett r, s dabber det av. Spesielt til mannens store fortvilelse. Og det er da, DA det er farlig for den beryktede troskapen. 
En mann har lyster, som gr forbi min og mange kvinners forstand. De trenger rett og slett, og tmmes hver dag! Hver dag, vil de tmmes, gjerne med en hjelpende hnd.

 

S kommer tiden hvor det ventes barn. Ansvaret forstrrer seg, og forholdet som er lykkelig, vil gjennom diverse nye utfordringer. En utfordring vi kvinner tenker altfor lite p, er: mannen m fortsatt tmmes! Hver dag, aller helst... De har noen seksuelle drifter, som er s og si umulig for oss kvinner og forst. De fleste menn takker gladelig ja, til en "kjapp en", med en tilfeldig kvinne, hvis alt ligger til rette for det.


Men kvinner! Dere blir ikke glemt, fordi din kjreste som er utro nr han har mulighet, han virkelig elsker deg. Det er faktisk deg han elsker, og det dere har sammen. Men lysten p sex, og kanskje noe nytt, er mer verdt utforskes og oppleves, enn det gamle vante hjemmefra.

Er en trist og uverdig beskjed og skrive kanskje. Men jeg fler jeg snakker av erfaring, da jeg har snakket med hundrevis av menn, og gutter, om dette temaet.

S, kan man takle menns lyster, spenninger og reiser rundt dette? DA kan du leve i det perfekte forholdet, sammen din mann, hele livet ut...

Morder som UNG? Hva da?



Da jeg var 15-17 r, vanket jeg i forskjellige kriminelle miljer i Oslo og omegn. Den snille jenta, ble fort ett kynisk vandrende menneske. Var jevnlig mye p feil sted, til feil tid. Prikkene p rullebladet pyntet opp arket, med rampestreker i stor grad dessverre.
Flere har lik bakgrunn som meg. Vokst opp i barnevernet, inn og ut av barnevernsinstitusjoner. P rmmen store deler av tiden, og 10. klasse var ikke til redde en gang, pga all fravr. For min del...

S, n vil jeg gjerne sette en ting litt p spissen. Nr du som 15-ring, under turbulente livs kr, dreper en person helt uplanlagt. Vil du fortsatt vre en, som er i stand til drepe, nr du er blitt 25 r? Vet ett menneskes hjerne, konsekvensen over hva man har gjort nr man 15 r, kontra nr man er 25 r? Svaret p sistnevnte er nei. En under 20 r, har ihvertfall ikke en ferdig utviklet, total konsekvens tenking. S hvordan da kreve det, fra en p 15 r? Samfunnet, jeg spr DEG! Og la meg bare tilfye, dette med utvikling av konsekvens, er noe de fleste foreldre allerede vet. Hvorfor da ikke dere?


Da kommer mitt neste sprsml: Kan denne drapsdmte n, kunne bli ambulanse sjfr, eller en lsesmed? Jobbe i barnehage, eller innenfor helse sektoren? Svaret her er ogs dessverre nei, selv nr alderen til vedkommende begynner nrmer seg, 40 eller 60 r. 
Sammen med dommen, kommer det ett evig liv, med lenker, og listen er lang over tapte muligheter.

Dette er feil og dumt av samfunnet! Handlinger utfrt av ungdom, er barn! En menneske hjerne er ikke ferdig utviklet, fr en er blitt 25 r. Dette gjelder ogs da, konsekvens tenkningen. 
Dermed blir det feil straffe en ungdom, eller ett barn i hele dets voksne liv, p grunn av uvitenhet som, ung og "dum."

Jeg selv liker tenke, at en som har spontan drept en person tidligere. En som har sonet straffen sin, aldri vil komme til, og drepe noen som helst igjen... Noen kanskje til og med, er vedkommende den du gikk forbi og smilte til, eller fikk ett smil av i dag. Tenk p det!

FOR LETT VEI INN, TIL BARNEVERNET `S KLR (!?)

Jeg har brukt over fire uker, p fordye hva som skjedde...

Oppvaskmaskinen min stoppet opp, og ble plutselig delagt midt under en vask. 
S da var det bare og sette all oppvasken min, p kjkkenbenken og vaske for hnd. 
Etter mitt fjerde glass, ser jeg at varmtvanntanken ryk. For lett Er det mulig?? 
Hva n? Jeg skal reise til Tyrkia om mindre enn 48 timer, og alt!! En fryktelig fortvilende situasjon for meg.

Samme kveld blir jeg syk. Innmari syk. Kaster opp, rister, svetter kraftig, og har store smerter i hele mage regionen. 
Denne natten ble svnls, for meg...

06:30 p morgenen, vekker jeg opp datteren min. Forteller hun at jeg er i skikkelig drlig form, og sammen forter vi oss til SFO. Litt over kl 07 er jeg hjemme igjen. Like drlig, og legger meg p sofaen. 
11:30 var det blitt uutholdbart for meg. Jeg mtte ringe ambulansen. Dryt ti minutter senere sto de p plassen min, og jeg kavet meg til dren. Tre personer sa hei, og jeg sa blygt: - Velkommen inn, og beklager all oppvasken. Forklarte deretter situasjonen i korte trekk, mens de begynte underskelsen av meg.

P vei ut, hadde en av personellet bemerket seg en kjkken kniv, som l p stuebordet mitt. Hadde delt opp matpakken der, ettersom det sitte, var ett "must" for meg.
Hun sa deretter, at hun ville melde inn en bekymring melding til barnevernet, pga dette. Jeg fikk sjokk, og trodde ikke det jeg hrte var riktig. Kniven l i barnets rekkevidde, fortsatte hun.

Datteren min er 6 r!! Hun har full respekt for kniver og skarpe gjenstander. 
Hun forstr ogs, at kjkkenbenken blir full av oppvask, nr oppvaskmaskinen plutselig er blitt delagt, og ingen varmtvann er hente. Ettersom hun snart begynner i 2. klasse, er kommunikasjonen i orden.

Jeg er skuffet over ambulansetjenesten, som fikk barneverntjenesten til kaste bort ressurser, som kunne bli benyttet til noe helt annet...

Kom meg til Tyrkia, ettersom jeg fikk pvist at det var kodein, som gjorde meg s ille. Er rett og slett allergisk mot dette virkemiddelet. Fikk Paralgin Forte av legen, pga en visdomtann som ble trukket ut, uken fr. 

Barnevernet mtte godkjenne leiligheten, fr jeg fikk datteren min tilbake fra far, som hadde hun mens jeg var i Alanya...

 

#barnevernet #barnevern #barn #omsorg #bekymring #syk #ambulanse #amk #113 #oppvask #tullete

Lenge leve Kongen!



Min kjre avdde morfar, er den mest oppegende personen, jeg noen gang har mtt. Han og jeg har hatt mange gode samtaler. Helt frem til det brtt tok slutt da jeg var 24 r. Ett hjerneslag satte en stopper for vr fremtid, som besteforelder og barnebarn.

Vi var begge interesserte i politikk, filosofi og samfunnet vrt. Spesielt var vi interessert i innvandrings politikken. Og der hadde vi mang en gang, hatt delte meninger. 
Selv er jeg vokst opp i Oslo, med flerkulturelle som nre venner. Morfar ble fdt tidlig p 30-tallet, og samfunnsengasjert som han var, fulgte han innvandrings utviklingen nye.

Jeg bemerket meg en gang, da han sa: - Snart sitter barna deres p stortinget, uten vite de dype norske verdiene. Jeg vil trre pst spass, at en dag, vil de avskaffe selveste kongefamilien vr! Og jentene, de vil ikke kunne g ut p kveldene, pga kultur forskjeller, fortsatte han.
Selv lo jeg av dette, 15 r som jeg var.
Tenkte at mannen denne gangen, hadde misforsttt dette helt. De ville da respektere vre verdier, s lenge de har kommet hit til oss. Akkurat slik vi, respekterer og byer oss for andre lands verdier, og tradisjoner, tenkte jeg bestemt.
Vi forble uenige om dette, helt til hans dd, i 2006.

I dag, 10 r senere:
Hadia Tajik, fdt av innvandrende foreldre fra Pakistan, foreslr fjerne kongefamilien! Media meddeler, at kvinner br holde seg inne, kvelds og natters tid, pga kulturforskjeller.

Jeg klyper meg i armen, ber en bnn til morfar. Vil si unnskyld for at jeg ikke tok deg p alvor, i dette tilfellet. Var nok for ung, til og forst...

Er fortsatt mange ganger jeg fortsatt ikke klarer forst dette. Min mening om denne utviklingen, vil nok ikke ha s mye si, s velger og ikke ha noen mening. Men n har jeg nevnt dette for deg, noe som en gang, ble nevnt til meg...

UT med nynorsk!


Da jeg gikk p skolen, var jeg veldig glad i faget norsk. Det var faget som ga meg motivasjon, og kreativitet. 
Bortsett fra samfunnsfag, historie og engelsk, s slet jeg med resten. 
Nynorsk var vel faget, som trakk min motivasjon betraktelig ned. Viste jo at det faget allikevel ville senke snitt karakteren min. Som barn og ungdom legger man jo merke til, at vi overhodet ikke har bruk for dette skriftsprket, i vrt voksne liv.

Derfor synes jeg, det er utrolig trist at nynorsk fortsatt er et eget fag, p skolen, i 2016. Nynorsk faget burde g under dialekter/skriftsprk, i norsktimene. Og for deretter, benytte de to timene til ett annet fag, f.eks matte. Matte er ett fag det "slites" mest i, i de norske skolene, og det er noe utdanningsministeren br gjre noe med. Husholdningskonomi, eller seksualundervisning er ogs to forslag, som absolutt ville gavnet samfunnet i fremtiden.
Nynorsk benyttes i dag som hovedskriftsprk, av 7-15% av befolkningen. Hvordan og hvorfor har det seg da slik, at resten av befolkningen m "lide" for det?

Vrt hellige fag, kristendommen, er n under faget religionslre(?!) Skjnner du hvor jeg vil?

Nynorsk karakteren er kun med p, senke gjennomsnittskarakteren, til stort sett alle elever i Norge, som ikke benytter seg av denne skriften.

S en liten bnn til Torbjrn Re Isaksen: 
Spar oss for nynorsk! Vi trenger mer av annen kunnskap med oss i livet, enn nynorsk...

 

#nynorsk #utdanning #skrift #sprk #skriftsprk #fag #skole #karakter #undervisning #dialekt #kunnskap #elev

Ris, ros eller Ullersmo?

  Det er kjempe gy blogge! Faktisk!!
Kontakten og oppmerksomheten det er gitt, har vrt overraskende overveldende for min del. 
Jeg har tatt opp noen kortfattede f, men viktige temaer, og mange har kjent seg igjen, i mine innlegg. Positive innspill, og interessante diskusjoner har stimulert meg, mot flere innlegg. S uten deg som leser, hadde jeg ikke hatt noe skrive om, eller enda viktigere, til...

Men, i denne internett verdenen, s skriver jeg til deg. Til deg, som sitter foran en skjerm og leser. Du og jeg, vi ser hverandre ikke i ynene akkurat n. Dessverre...

S, om du er uenig med meg, i noe av det jeg skriver. Eller misliker meg som person, s er det lett for deg, hetse meg via nettet. Netthets!! Bloggerene`s strste frykt!!

Eller???

IKKE MIN! Jeg reserverer meg mot netthets. Ingen kjipe, stygge eller teite kommentarer nr meg. Er s heldig og ha en god venninne, som gr igjennom kommentarer og mailer for meg. Hun filtrerer ut usakligheter og sjikane, og vipps sitter jeg igjen med kun positive, hyggelige, og lrerrike tilbakemeldinger.

Ogs vil jeg bare f skrevet det, at om du vil hetse meg, s kan du det. Men, det er drlig gjort! Om du sitter rett ved kirken i Skien, eller gr p tur i Nordmarka, og velger kommentere mine innlegg, s blir IP-adressen din lagret hos meg. Dermed kan jeg finne ut hvem du er, hvis jeg vil...
Jeg benytter meg bare av, min rett til ytringsfrihet, nr jeg blogger. Noe jeg setter pris p, at mange andre ogs gjr! Meninger, og menneskene bak de, er de som utvikler menneskeheten i riktig retning. De som hetser, gjr da egentlig ikke annet, enn forstyrre til en diskusjonsabel penhet, som p sikt, kanskje kan gavne oss alle. 

Jeg, Karoline Adine Knobelauch, har aldri hetset, mobbet eller sjikanert noen mennesker p denne jord. Hverken p internett, eller i den realistiske verden!                                                                              

Hper du, med hnden p hjertet, kan skrive det samme <3

 

Du + Meg = Oss

 

#hets #mobbing #netthets #frykt #ytringsfrihet #blogger

Flere forhold, samtidig (!)

Jeg kan sitte, hvor jeg vil!

Kan du elske, flere enn n? Samtidig?

Manges forhold og ekteskap opplever utroskap. Det er for meg, ett bevis p at polygamiske flelser, er kommet for bli. 
Sjalusien er vel den forhatte stopperen, for kunne leve ut selve polygamien, for de fleste. Det og dele en man elsker, kan for noen virke helt fjernt, men for andre, helt naturlig. 

For hva med alle de, som ikke eier denne sjalusien? Og gjerne vil, og kan elske flere enn en?

Skal de mtte ofre sin lykke, pga din fordmmelse?

S! Om en du kjenner, hadde hatt 2, eller fire kjrester. Hadde det gjort noe? 
Gr det noe som helst, utover ditt liv?

S lenge alle er fornyde, og tilfreds i hverdagen, er kjrligheten seiret. 
I ett samfunnsmessig perspektiv, ville det kun blitt, som om man fortsatt er sammen med x-en sin, og den nye flammen. Dermed leve videre sammen, alle sammen. Enten under samme tak, eller hver for seg.
Men viktigst av alt, som srdeles nre. 

Sin hverdag, er viktigst for seg. Har man rd, tid og mulighet til tilfredsstille flere menneskers liv, er det ikke noe annet, enn beundrings verdig.

Selv har jeg valgt og leve alene i livet. Nettopp fordi, polygamiens medfdte kraft, slr som regel ut, i mine forhold...

Foreldre skapte religion (?)

Finnes det en hyere makt, som heter Gud? Eller er det bare noe, som gjorde barneoppdragelsen enklere? Ved blant annet kunne si: -N m du hre, og gjre slik jeg sier, ellers kommer du ikke til paradiset... 

Jeg er vokst opp, uten noe form for religion i hjemmet. Men det var n ting som fungerte hos meg, da jeg var barn. Det var da noen nevnte, at julenissen ser deg!
Den traff, og jeg gjorde dermed som jeg fikk beskjed om. Ville jo nissen skulle komme...
Vet, og opplever flere bruker denne teknikken som en ndlsning, i barneoppdragelsen. Den fungerer jo... 

Min tro, er at det er p samme grunnlag, at religion oppsto, og ble til. 
Slitne foreldre, dannet bde paradiset og helvete, i hp, om at kanskje barna ville hre. 

Ikke ha sex fr ekteskapet, ikke spis svin, gi til de fattige og ofre en ku. Tror du virkelig, at man havner ett spesielt sted om man flger dette, eller ei? Tenk litt etter, s realistisk som du kan...

Selv tror jeg, at det er kjrligheten, mellom mennesker p jorden, som er svaret p en fredfull klode <3

 

 

#gud #religion #tro #barneoppdragelse #barn #foreldre #kjrlighet #julenissen

Dagen der`p!!!

Etter grsdagens innlegg, trengte jeg en skogstur p hesteryggen i dag.

I hele gr var jeg kjempe nervs, for sjekke facebook, og telefonen. Hva slags reaksjoner har jeg ftt? Er jeg ute i hardt vr? 
Ringte faktisk en venninne, og ba hun g over ett par facebook grupper, fr jeg turte gi reaksjonene en titt.

Men responsen var over all forventning. Jeg fikk massevis av sttte meldinger, og koselige hilsener. 
Og etter og hatt bloggen pen i 24 timer, m jeg si meg stolt, med nesten 1000 lesere.
Liker f folk til spekulere, og diskutere skjre temaer.
Glad flere liker det samme som meg. Er nettopp det jeg nsker, med denne bloggen. Vi har for mye, som ikke snakkes om i samfunnet, og jeg vil gjerne endre litt p dette. 
Vet det er mange som vil det samme som meg. "Fordelen" min, er at jeg har vrt ute en "vinter natt" fr. Jeg har selv kommet over urettferdighet og fordmmelser. Hatt "alt", for og s miste hver eneste ting. Til igjen, og ha nesten "alt". 
Livet er skjrt, og uten snakke om, og diskutere sre emner, blir livet enda mer skjrere.
Jo flere som forstr seg p selve innholdet i saker, jo lettere er det vre ett godt medmenneske.

S igjen, takk for at akkurat du, kommer innom bloggen min....<3

 


 

Tenn P Barn, Hvis Du Vil!!!



Er det s innmari galt at noen tenner p barn eller en sau? Har man egentlig noe med hva folk tenner p? G i deg selv! Er alle dine fantasier lovlige i virkeligheten? Kan du noen gang leve ut alle dine innerste seksuelle tanker?

Men kjre deg! Du, som tenner p barn! Barnet tenner ikke p deg. Barn vet ikke hva sex er, og det skal de ikke vite heller. Du m skjnne at den ydmykheten du pfrer barnet vil gjre noe med barnets voksne liv. Spesielt seksuelt. Og det for din tilfredsstillelse!? For tro meg, man glemmer ikke. Man fortrenger kanskje noen detaljer, men ikke summen av hva som skjedde. De detaljene og minnene man ikke glemmer dukker opp i hodet, gang p gang. Nr man minst venter det, og nr man som minst trenger det s kommer det ett minne som fort kan delegge noe egentlig vakkert.

De fleste gjr ikke noe offer ut av sine fantasier. De fleste har de "sperrene" man trenger, for holde gatene i samfunnet trygge. Heldigvis! Og innebrer det at man ikke fr levet ut sine fantasier s er det n slik, at visse ting kun m forbli med fantasien. Man m internalisere hjernen med samvittighet ovenfor sine handlinger. Ett barn blir ikke ett barn, etter en slik opplevelse. 

Jeg skal ikke skrive noe lang avhandling om dette. De dette gjelder har nok forsttt poenget mitt og jeg har kun ett budskap:

-Vr s snill! Tenn p hva du vil, men ikke gjr noen til offer ut av det <3

(Jeg skjnner godt at dette budskapet kan virke frasttende for noen! Men som offer for dette selv, er det veldig viktig for meg og fremme det JEG fler, om dette... S vr s snill, prv forst! Husk at det er mange av oss.)

 

Ny blogg!

Endelig ny blogg! 

N er det p tide, med min egen lille blogg. Blogget jo litt tidligere, men da med min minste lillesster. N er det p tide og blogge solo. Lever jo et interessant nok liv, alene...

Fdt i Oslo p det gode 80-tall, og deretter vokst opp i Nittedal fra jeg var 7 r. Gikk p ungdomskolen i hovedstaden, vgs i Lrenskog, og bor n i Lillestrm. Leier en leilighet, jeg ikke trives noe godt i, s skal i lpet av vren, finne meg en ny location. 

Jobber som medielrdgiver, men lever for fritiden. Den fyller jeg med venner, familie, dyr og blogging. Jeg er en aktiv jente, og har alltid ett par "baller" i luften. Spreller meg gjennom livet, til min mors store fortvilelse, noen ganger :D





 

 

#Oslo #Lrenskog #Lillestrm #Nittedal #blogg 

Les mer i arkivet August 2016 Juli 2016 Juni 2016
hits