Falske anklager fører overgrep til taushet

Jeg har skrevet mange tunge innlegg som jeg vet har berørt flere til tårer. Selv har jeg ikke felt en eneste tåre mens jeg har skrevet noen av innleggene mine, men med dette innlegget er tårene mine allerede rennende nedover kinnene mine.

Nå vil jeg skrive noen ord til deg som har anmeldt voldtekt til politiet. Til deg som anmelder en av de mest makabre tingene som kan skje en - uten at det er sant!

Da jeg var ett barn ble jeg ett offer for noe et barn heldigvis sjelden opplever. Fra jeg var åtte til 13 år kunne livet være en evig kamp. For det er ingen andre enn slike som meg forstår, at uansett hvor mange en har rundt seg, så er man alene med tankene, følelsene og alle minnene...

Og vet du hva? En stor grunn til at jeg følte meg alene er fordi jeg aldri turte å si i fra til noen, bare på grunn av alle de som er som deg. 

På grunn av slike som deg, så fortsatte overgrepene og all ydmykheten. Jeg følte da at når overgrepene pågikk,var også du med på at det som skjedde meg, det skjedde.

Da jeg var blitt 15 år var det nærmere 3 år siden overgrepene stoppet. Med min munn fortsatt forseglet. Hadde ingen behov for å snakke om det, aller minste hadde jeg behov for en politi anmeldelse mot han. Jeg var jo allerede fri, og denne mannen sørget jeg for, ville holde seg langt unna meg for resten av mitt liv. Noe jeg klarte helt selv, uten hjelp fra noen! Det gikk bra med meg, og jeg blir raskt en normal ungdom igjen, med tanke på disse hendelsene som allerede var blitt ett levende, men ett endelig kapittel i livet mitt.

Med en ungdomstid i barnevernet, inn og ut av institusjoner og med en følelsesmessig redusert familie tilværelse, visste jeg at en gjenopptagelse i livet mitt ved å anmelde denne saken, ville bare gjøre tankene mine til vondt verre, om så ville skje.

(Her er jeg 14 år gammel. Året senere kommer sannheten frem.)
 

Og mitt største mareritt skjedde. De mannlige nattevaktene hadde bemerket seg at jeg ikke sov og lå i sengen med klærne på gjennom hele natten. Med de kvinnelige nattevaktene lå jeg naken i sengen og sov godt, gjerne med døren på gløtt så jeg kunne høre de trygge stemmene i korridoren mens jeg sovnet.

Dagen kom hvor jeg ble spurt rett ut.
-Ble du seksuelt misbrukt? Miljøarbeideren spurte med en direkte stemme,
Jeg begynte å skjelve og skjønte at fremtiden ville nå bli hardere nå, enn noen gang. Jeg satte meg ved siden av miljøarbeideren i det jeg sa ja, og så ned. Det blir bare helt stille der vi satt på trammen til stabburet på Tjernlia barnevernsinstitusjon i Jessheim. 
-Er du sikker på dette? Var det første spørsmålet hun stilte meg. I det jeg reiste meg opp igjen, hadde tatt to skritt bort fra hun sa jeg helt kaldt: -Denne saken skal ikke anmeldes!
To dager senere hadde barnevernet klart å overtale mamma om at en anmeldelse var til det beste. Dermed begynte marerittet igjen, bare med en ny sjanger og i en ny tid. 

Mange tror det er først nå offeret får hjelp, noe som overhodet ikke var tilfelle for min del.
Da overgrepene stoppet opp, visste jeg at bevisene ville bli litt borte for hver dag som gikk, og bare den tanken var en god helbredelsesprosess for meg.

Saken ble anmeldt og jeg som ett offer vet allerede nå at denne saken vil bli henlagt. Bevisene hadde jeg jo ristet av meg bevist, og lojaliteten min ovenfor overgriperen hadde jeg klart og holde hellig som gull. 
Og det are fordi så altfor mange jenter har anmeldt overgrep, som aldri har funnet sted. 

Så jeg håper du forstå hvorfor jeg gråter nå!
Du skal vite at den gangen du løy om ett overgrep, så løy du frem mine overgrep til en uutholden taushet, og mot en tragisk fortsettelse av noe som bare ble henlagt, og ikke engang nådde opp i en rettsal.

 

Bildet under er meg i dag. Jeg er ikke bitter og bærer ingen nag ovenfor noen andre, enn til de som hadde gjort det umulig for meg å si i fra,



 

6 kommentarer

Aww. Flott innlegg med ett tema få tørr å ta opp. Ja voldtekt og missbruk av barn er ikke bra i det hele tatt, men det er heller ikke bra og bli beskyldt for voldtekt når man ikke har gjort det. Det er like ille som en voldtekt. Men du skal vite det min venn Karoline, jeg gråter med deg, dette innlegget rørte meg til tårer, de velformulerte ordene og tankene bør vekke noe i oss alle og ta det til etterettning.

Dette innlegget skal jeg dele både på FB og på min egen blogg, for dette er noe alle bør lese og tenke igjennom.

Takk for at du skriver dette innlegget og det er godt å se at bloggen din er oppe å går igjen. Ventet på neste innlegg allerede

ME

22.08.2016 kl.17:56

Sterk historie.

Jeg ble anmeldt for voldtekt av en angrende jente når jeg var rundt 16. Hun tok litt av med å anskaffe falske vitner, bløffing etc så dette ble fort oppdaget. Men, satt 4 dager på glattcelle og dunket hodet i veggen pga det. Men, det værste jeg satt igjen med var at sånne som hun ødelegger for de som faktisk får livet sitt ødelagt av voldtektsforbrytere.

Cathrine

22.08.2016 kl.20:18

For min del ble eneste redning og anmelde. D var foreldret og selfølgelig bevisets stilling er jo umulig i norsk rettssystem... Men for meg og få ett brev fra politiet om at det trolig hadde skjedd var nok til at jeg fikk komme meg videre. Jeg fikk satt lys i staken og personen ble merket i historikken om andre skulle stå frem senere. Følg gjerne min blogg som jeg skal få opp snart 💜 heartbeated.wordpress.com

dvergpinschere i mitt hjerte

23.08.2016 kl.08:36

Sterkt innlegg!

Venn på Facebook

02.05.2017 kl.02:29

Sterkt innlegg.

Jeg ble anmeldt av en dame jeg holdt på med. To ganger attpåtil. Første gangen ville hun ha penger for å trekke anmeldelsen, andre gangen ble den henlagt pga beviser. Falsk anmeldelse, dette var frivillig fra begge sider. Betalte henne selvsagt aldri, ble truet av broren, til slutt roet det seg og hun fortsatte livet sitt og jeg mitt. Kom som et sjokk å bli anmeldt. Så, ja, du har helt rett. Alt for mange jenter anmelder voldtekt som ikke har funnet sted. Og det ødelegger for dem som faktisk har blitt det.

Stein Jarle Nerheim

16.05.2017 kl.05:25

Dette var et sterkt innblikk i ditt liv Karoline. Du belyser noe som absolutt er et aktuelt tema. Min dypeste medfølelse for hva du har vært gjennom. Du er kjempetøff som står frem

go klem

Stein Jarle

Skriv en ny kommentar

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits